Darwinismen og tradisjonell kristendom

(fra 'God and Evolution' Discovery Institute; J. Richards -redaktør)

Sammendrag: Tre av hovedretningene innen den kristne tradisjonen deler overbevisningen om at menneskelige vesener ble skapt/designet ut fra en plan/hensikt. Det er en overbevisning som neo-darwinismen benekter. Teologiske høyskoler og universiteter får offentlig støtte, men uten at de støtter neo-darwinismen vil den kunne henge i en tynn tråd. I USA hevder neo-darwinistiske universitets professorer at kristendommen burde innhegnes i kulturelle zoologiske hager.

Som nevnt tidligere anføres av neo-darwinister at Intelligent Design (ID) sin kjerne består av religiøs tro. Dette til tross for at det som kjennetegner ID er at det mener at 'visse kjennetegn i universet og i levende liv, som best kan forklares ved design.' For ikke å kunne puttes i religions-båsen, poengteres av og til at ID "ikke hevder at den intelligente årsaken må være en guddommelig eller .. overnaturlig kraft." Det er da forhold som overlates til den enkelte å vurdere, ut fra filosofi etc, og ikke hører inn under vitenskap.

A.D. Whites 'History of the Warfare of Science with Theology in Christendom,' hevdet at etter århundrer med kristen opposisjon til vitenskap, så bevitne folk endelig den siste krampetrekning av teologien, når Darwinismen feiet til side "utdaterte trosbekjennelser og skadelige dogmer." (2) Likevel har historiker visst i årtier at Whites "krigførings-metafor" er alvorlig villedende. Før darwinismen gikk vitenskap og teologi sammen ganske greit. Mesteparten av tiden støttet de gjensidig opp under hverandre. De største alvorlige konfliktene kom etter 1859 fordi darwinismen erklærte krig mot tradisjonell kristendom. (3)

Den kristne tradisjonen

I 2013 består verdens 7,1 milliarder mennesker av 31,5% kristne (Rom. katolske 16,85%, Protestanter 6,1%, Ortodokse 4%..) Muslimer 23,2% (75-90% Sunny, Shia 10-20%..) Hinduer 13,8%, Buddhister 6,8% andre religioner 11,7%, ikke-religiøse 9,7% og ateister 2%.

Tradisjonell kristendom er ikke det samme som 'ung-jords-kreasjonisme'. De tre hovedretningene i kristenheten: Romersk katolsk, Ortodoks og Protestantiske kristne har noen punkter som felles basisgrunnlag. Men tro på en skapelse over 6 dager og 6.000 år gammel jord er ikke én av dem. Kristendom blir tradisjonelt bundet sammen, ikke bare av det gamle og nye Testamentet, men også ved Trosbekjennelsene: 1. Det er én Gud, skaper av himmel og jord, og alt synlig og usynlig. 2. For vår frelse ble Gud inkarnert som Jesus Kristus, som er sann Gud og menneske -uten synd, og 3) Gud taler til oss gjennom Den Hellige Ånd, livets giver. (5) I 1800 år forsto kristne teologer disse sentrale doktrinene slik at 1) Gud skapte alt av ingenting 2) Gud planla inkarnasjonen -og dermed mennesker, fra begynnelsen, og 3) Gud fortsetter å interagere med sin skapning -for igjen å bringe den i et rett forhold til seg selv.

I det 4.århundre understreket kirkefaren A.D. Athanasius at alt som eksisterer forut har sitt 'mønster i Gud', som skapte Guds bilde i sitt eget bilde. Kristi legeme, som er likt vårt, ble dannet i tråd med Guds evige plan. I det 5.århundre skrev Augustin: "Guds visdom, som alle ting er lagd ved, inneholder alt etter Guds bilde, før det er dannet." I følge ham bestemte Gud menneskets form "før tiden." (6)

I det 13. århundre skrev Thomas Acquinas, den ledende katolske teolog i den romersk katolske kirke, at skapninger har som sitt forbilde "ideer i deg guddommelige sinn," akkurat som " likheten ved et hus eksisterer forut i sinnet til den som bygger det." Spesielt er den menneskelige sjel, laget for å være Guds bilde, og "Gud formet det i den hensikt at det på rett vis skulle tilpasses sjelen." (7) Under den protestantiske reformasjonen i 16.århundre, framholdt M. Luther at "skapelsen ikke er tilfeldig, men det eksklusive verk av guddommelig forsyn." Framfor alt, er mann og kvinne skapt ved spesiell gudommelig plan og forsyn." I følge J. Calvin, det "mest framragende eksempel" av all Guds gjerning, er menneskeheten. Hovedsetet for Guds bilde er i menneskets sinn og hjerte, men noe funkler i hver del, inkludert legemet. (8)

Så i følge tradisjonell kristen lære, er verden designet og skapt av Gud, og mennesket ble planlagt fra begynnelsen. Størstedelen av verdens befolkning tror dette er tilfelle. Men om en ser hva neo-darwinismen har å si om det, kommer en til en annen holdning.

Neo-darwinisme vs Kristendom

Charles Darwin erkjente "den ekstreme vanskeligheten, eller heller det umulige i å tenke seg dette storslåtte og underfulle univers" som "resultat av blind sjanse eller nødvendighet." Og han skrev at livet opprinnelig hadde blitt innblåst av skaperen i noen få eller én livsform." I følge Darwin, har alle levende vesener etter det første nedstammet med modifikasjon fra en felles stamfar ved naturlig seleksjon som virket på naturlige variasjoner. Men naturlig seleksjon betyr bare bervaring av variasjon som oppstår uavhengig," mens "ingen antydning til grunn kan bli knyttet til troen på at variasjoner .. ble styrt etter noen spesiell hensikt." (9) Darwin skrev: ".. jeg kan ikke se noe bevis på fordelaktig design, enn si design av noe slag i detaljene." (10)

Så i følge Darwins tenkning kan en guddom ha designet universet og naturlovene og endog ha skapt livet, mens menneskelige vesener er ikke-planlagte og ikke-designet. I boka hans: "The Meaning of Evolution', skrev darwinistisk paleontolog, G.G. Simpson: "Mennesket er resultat av en hensiktsløs og naturlig prosess, som ikke hadde det i sinne. Det var ikke planlagt." I 1970 skrev molekylærbiolog J. Monod at fordi :"mekanismen til darwinismen endelig er sikkert formstøpt, .. må mennesket forstå at det ikke er mer enn en tilfeldighet." Og i 1977 skrev St. Jay Gould i 'Ever Since Darwin': " Biologien fjernet vår status som dannet ved guddommelig forbilde." (11)

Mange neo-darwinister er kraftfult anti-kristelige. Et vanlig syn i college-byer i USA er biler som viser 'Darwin-fisk' med føtter under. Nidkjære anti-kristne benytter ofte neo-darwinismen til å angripe tradisjonelle kristne forestillinger, som nevnt foran. Ateist P. Mirecki foreslo å undervise i et kurs med navn: 'Intelligent design kreasjonisme og andre myter". På sin web-side skrøt han at 'fundies' ville oppleve kurset som et 'klask i deres fete fjes.' (13) Selv om en ser bor fra slike ekstremer, er det klart at det foreligger en konflikt her. Det er ikke mellom religion og vitenskap, eller en gang mellom kristendom og evolusjon, men mellom tradisjonell kristendom og neo-darwinisme. Selv om sistnevnte ikke spesifikt fornekter eksistensen av en gudddom, er det ikke nødvendigvis Gud i tradisjonell kristendom, som skapte himmel og jord, og hvor intet ble til, uten gjennom Ham. Om en forsøker kompromisse, skjer det oftest gjennom å gi opp et tradisjonelt kristent syn på skapelsen.

M. Ruse, som ikke er en kristen, anbefaler kristne å akseptere neo-darwinismen, selv om ikke dette innebærer at "det er noen garanti for at for at mennesker eller noe annet ville ha blitt dannet." Ruse forsikrer kristne: "Det er ennå åpent ..å akseptere at Gud gjorde jobben.. om du allerede aksepterer Gud, er det veldig åpent å forestille seg Gud som stor, så mye som han har skapt denne fantastiske verden." M.a.o. en darwinist som virkelig ønsker å være en kristen kan være en slags kristen, bare ikke en tradisjonell."(14) Den romersk katolske biolog, K.R.Miller betrakter 'den intellektuelle triumfen til Darwins store ide, som total." Han argumenterer at iboende uforutsigelighet ved evolusjon, var essensiell for Guds plan om å skape mennesker med fri vilje." I kristen tradisjon er imidlertid menneskets frie vilje sett som egenskap ved vår ikke-materielle sjel, heller enn et produkt av materiell evolusjon. Darwins Gud er ikke tradisjonell kristenhets Gud. (15)

I 1997 skrev St. J. Gould at det ikke burde være noen konflikt mellom vitenskap og religion, "fordi hver individ har et legitimt læringsområde, og disse områdene overlapper ikke.. Vitenskapen dekker det empiriske univers, .. religion dekker over moralske og verdimessige spørsmål." M.a.o. skulle den objektive verden tilhøre neo-darwinismen, mens religion er betrodd subjektive følelser og innbildninger. (16) Men tradisjonell kristenhet kan ikke gå inn på Goulds overgivelses-termer. Som filosof ved Notre-Dame, Alvin Plantinga skrev i 1997: "Darwinister hevder at menneskelige vesener på et viktig vis kun er tilfeldige; det var ingen plan, intet forsyn, noen bevissthet.. involvert i deres komme. Men ingen kristen teolog kan vurdere dette seriøst." (17) Neo-darwinistisk strategi går imidlertid ofte, som for E.C.Scott, på å starte evolusjonsundervisning som endring over tid." resten kommer senere. (18)

På denne måten har neo-darwinister overebevist mange kristne geistelige til å støtte sin sak. Scott skrev i 2002: "Jeg har funnet at de mest efektive allierte for evolusjon er mennesker i menighetssammenheng. En geistelig.. er mer verdt enn to biologer ved et skolestyre når som helst." (19) I 2004 begynte evolusjonsbiolog M. Zimmerman, ved Wisconsin-Oskhos å samle signaturer fra geistelige om å støtte evolusjon. I 2006 hadde de overtalt over 10.000 geistelige å underskrive ett brev som "bekreftet undervisning av evolusjon, som en kjernekomponent i menneskelig kunnskap," og bad om at vitenskap og religion forble "to veldig ulike men komplementære, former for sannhet." På 'evolusjons-søndagen' (12. febr. 2006) var det flere hundre kirker som viet sine gudstjenester til å berømme neo-darwinisme. (20) Det var imidlertid ikke alle kristne som ble overtalt. Hundre-tusenvis av mer tradisjonelle kristne, kjøpte suvenir kort i Roma med ord av pave Benedict XVI: "Vi er ikke noe tilfeldig og meningsløst produkt av evolusjon. Hver av oss er resultat av en tanke fra Gud." (21)

 

 

 

Utvalg av stoff og bilder ved Asbjørn E. Lund